Om Folldal

Om Folldal

I Folldal er vi stolte av å ha vakker natur og turterreng på alle kanter. Her er flott fauna, ville dyr, til og med moskus og villrein. Fangst og fiske har vært viktig for folk her til alle tider. Mange funn er gjort i fjellene av fangstgraver, særlig i Rondane, helt fra Steinalderen og inn i vår tid. Fra Folldal kan du se Rondane-fjellkjeden på sitt vakreste, med dagssolen hengende over de stolte tidner. Vi har flere vakre seterdaler. Spesielt kan nevnes Einunndalen som går i en bue nord for Folldal. Her kan man få servering på Romsdalssetra, oppleve dyr på beite, og spise ekte seterkost, blant annet den lokale sommermaten «sjørost og rømme». I Folldal er det rike fiskemuligheter både i elver og innsjøer. Like utenfor sentrum er det både campingplasser og spisesteder.

Tidligere lå kommunestenteret på Krokhaug. Der ligger Folldal kirke som har ei flott gammel altertavle og vakker engledekorering i taket. Tidligere var det ei korskirke der. Før 1914 var Folldal delt mellom kommunene Lille-Elvdal (Alvdal) i Østerdalen og Lesja/Dovre i Gudbrandsdalen. På Krokhaug var det på 1900-tallet flere små butikker, skysstasjon, hotell, skoler, og til og med en brusfabrikk.

Folldal gruver

Det er mange svovel- og kobbergruver rundt omkring i området, på kisåren som kalles Trondheimsfeltet. Grimsdalsgruva, Nygruva, Nordre og Søndre Geitryggen gruver og flere skjerp andre steder. Siste gruvedrifta var på Hjerkinn. Den ble anlagt på slutten av 1960-tallet, da utvinninga i sentrum opphørte, og lagt ned på starten av 1990-tallet. Gruva i Folldal sentrum ble startert opp i 1748. Mye malm ble tatt ut før direktør Worm Lund satte igang drift her igjen, med engelsk kapital i ryggen, og skapte «Verket» i 1906 slik vi kjenner det i dag. Bygningene er oppført i en karakteristisk stil, i en tid da Art Nouveau /Jugend var på høyden. Dette bar i stor grad «Direksjonboligen preg av, slik den opprinnelig så ut. Selve sentrum i Folldal er ei sentrumsgate med bebyggelse rundt, som ble bygd opp rundt driften ved Folldal Verk. Riksantikvaren har vernet og restaurert Verketsområdet, og gitt industriminnesmerket utmerkelsen «Olavsrosa».  30 – 40000 turister besøker gruva hvert år. Gruva og museumet ligger ovenfor sentrum. Fra her kan man se Rondane reise seg majestetisk under dagssolen. På Verket er det også laget geologi- og naturmuseum. Her kan du i tillegg til å ta en tur inn i gruva og lære om livet på Verket, se ville dyr fra vår natur, til og med en rekonstruert Mammut.

Rondanevegen

Fylkesveg 27 ender i Folldal, i krysset ved Kvile. Denne vegen er hovedåren i Rondanevegen, Nasjonal Turistveg Rondane, som går fra Venabygdfjellet eller Sollia kirke og til utkikkspunktet for Rondanefjellkjeden på plana ved Folldal gruver.

Rondanevegen går forbi Atnasjø kafé, langs Atnasjøen og gjennom Atndalen, hvor den grønne stillegående elva Atna snirkler seg sakte gjennom dalen. Her har vi flere innganger til Rondane, Norges første nasjonalpark, med turisthyttene Grimsdalshytta, Bjørnhollia og Dørålseter. På andre siden av dalen, er det lettere turterreng, og muligheter for å besøke Breisjøseter Turisthytte. Rondane viser seg her som på Nasjonalmaleriet til Harald Solberg «Vinternatt i Rondane», som kan beskues fra Solbergs plass. Mange besøker Sjokoladelåven på Søre Nesset, på gården hvor Solberg malte det kjente bildet. Ved Straumbu, skal visstnok også Per ha blitt rådet til å gå utenom bøygen.  Av denne historien skal ettersigende Ibsen ha latt seg inspirere til Peer Gynt. Det er også mulig å kjøre fra Atndalen, gjennom vakre Grimsdalen og over til Dovre, en mye brukt ferdaveg for Folldøler i tidligere tider. Folldal ble befolket fra Dovre og Alvdal, noe en fortsatt hører på dialektforskjeller. Sentrumsdialekten ligger nært vanlig bokmål. Folldal ligger også midt mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, med øst-vest vegforbindelsen, Fylkesveg 29, som går fra Hjerkinn ved foten av Snøhetta, til Alvdal ved foten av Tronfjell.